Hun kom, vant og forsvant

Sesongens siste travdag står for tur, søndag kveld er 2019 over for alle travglade i Årjäng, et punktum settes.

Hvilket man kan gjøre med stolthet i kroppen.

Godt jobbet, skriver jeg.
Eller rettere sagt; svært godt jobbet.
Ros gis til alle som har strukket fram en hånd, enten i viktige roller – eller mer perifere.

Over til topptittelen i «krönikan»; «Hun kom, vant og forsvant» …
En oppsummering fra min hånd, en todelt faktisk.

* Lekre Uza Josselyns i Årjängs Stora Sprinterlopp lørdag 13. juli er den første; «hun kom, vant og forsvant». Det med Erik Adielsson som makker.
Hoppa, født i Danmark og eid i Sveits, «rulet» under løpet, hun tok bittet selv og fløy fram med enorm spenst i stegene.  Prestasjonen var sesongens beste her i fantastiske Årjäng, noe annet ville være dumt å si.
Toppløpet under V75-dagen vår er særs viktig å holde liv i, stjernene skal vi kunne treffe, må vi ha anledning til å treffe, og årets utgave var nok en av de aller beste som er kjørt.
Vi må rett og slett ha en dag med topptrav, en gang i året skal det krydres realt i matfatet, såpass mye faktisk at det huskes lenge.

* Den andre siden av «Hun kom, vant og forsvant», gjelder nettopp sesongen i år.
Årjäng innledet solid og ble fulgt av nye oppturer. Løp etter løp ble kjørt, kusker, trenere, eiere og publikum virket tilfreds, man viste at de stortrives på Sveriges vakreste arena.
Videre, vi omgikk heldigvis de store ulykkene, de fatale nedturene. Sånn sett er alt på stell, men «bakom skogen» lurer stadige utfordringer.
Jeg nevner;

* Flere inn i sporten
Det evinnelige arbeidet i jakten etter nye og flere publikummere, hesteeiere, aktive og funksjonærer, må fortsette – og til og med spisses ytterligere?
Under sesongen har Johanna Karlin, administrasjonssjef på travet, og hennes besetning dyktige ansatte, gjort analyser, tatt grep og lagt nye tanker for et slikt tiltaksarbeid.

* Norge
Travet i Västra Värmland har en altoverskyggende betydning her hos oss. Det er vårt viktigste satsingsområde, de nærmeste til Årjäng, de som er oppdrettere, eiere og/eller aktive. Og vi skal ikke/vil ikke rokke ved det.
Men, hos vår viktige granne i vest – Norge, der er ikke alt lengre på stell. Overhodet ikke, faktisk.
Med statens forslag til reguleringer (les; tapsgrenser), og en påfølgende utarming av aktive i en sport på vei til knefall, vil nordmennenes anstrengte situasjon innvirke voldsomt på oss i Årjäng.
Riktignok får vi helt sikkert flere hester, sendt fra grannen i vest, til våre trenere neste år … og året etter. Norske trenernavn vil også mest sannsynlig etablere seg. Så langt er Norges nedgang en opptur for Årjäng.
Dessuten; med besøk fra anerkjente hester og kusker, øker antallet publikummere, omsetningen i  spill – og sluttelig; alle impliserte vil få større inntekt.
Jeg skriver; dette venter de første to, tre åra – men ikke lengre.

For om fem år – og om Norge fortsatt ligger nede for telling, vil smaken endres fra honning til eddik.  Det er da ettervirkningen «av at Norge har falt» vil dukke opp.
Situasjonen kan bli omtrentlig slik: vi får færre anmeldte hester fra vest, en ytterligere nedgang i antallet publikummere vil skje, og til slutt det ultimate triste; Årjäng kan komme til å miste løpsdag etter løpsdag.

Som nordmann er jeg livredd. Men var jeg Årjängboer ville jeg også vært engstelig.

Til slutt;

Fra gode ord, til utfordringer og et håp om hjelp fra «oven», årets sesong er ved veis ende.
Det er på tide å takke dere alle sammen, jeg er gnistrende glad for å ha vært «en i gjengen» i Årjäng i år. Alle gode smil, de gode kommentarene, er verd hundrevis av gullbarrer.

Om litt sees vi igjen, 2020 er langt nærmere enn du tror, og om seks måneder fra nå av travkjører vi så det ryker om igjen – på Sveriges vakreste travbane.

Fortsett å være dere selv, jeg husker nemlig min fars ord fra gammel av; Der det er trivelig går folket.

Mvh
Even
– sportsmedhjelper i år.